Sertifikater
Vår holdning til produkttester og sertifikater
Emnet produkttester og sertifikater er komplekst og ofte omdiskutert. Det finnes mange erfaringer og anekdoter om dette, men vi ønsker først og fremst å forklare hvorfor vi ikke legger særlig vekt på disse markedsføringsverktøyene.
Produkttester: Mer skinn enn pålitelig veiledning?
Innen produkttester dominerer to organisasjoner:
- Stiftung Warentest – en halvoffentlig institusjon som anses som troverdig på grunn av sin status. Testresultatene er imidlertid ikke alltid fullt pålitelige, da det tas hensyn til bedrifter. Spesielt ved madrastester viser det seg at kriteriene ofte er satt så lavt at også produkter av lav kvalitet får akseptable vurderinger. For kvalitetsbevisste forbrukere gir dette ingen reell veiledning. I stedet drar særlig prisfølsomme kjøpergrupper nytte av dette, siden enkle testparametere fører til at også billige, mindre holdbare produkter scorer godt.
- Ökotest – et privat forlag som ikke kan garantere en klar skillelinje mellom annonsører og testprodukter. Her finnes, som hos Stiftung Warentest, både forståelige og tvilsomme testresultater. Det hender at produkter med identiske sertifiserte materialer vurderes ulikt – avhengig av parti eller tidspunkt for testen. I tillegg måles det med to standarder: Mens syntetiske produkter som Tempur-madrasser etter dårlige vurderinger blir revidert og plutselig klassifisert som «gode» i neste test, blir naturmadrasser ofte direkte nedgradert hvis de inneholder minimale plastandeler.
Det er også påfallende at enkelte produsenter foretrekkes i tester, mens andre, til tross for høy relevans, ikke blir tatt med – ofte på grunn av manglende «lobbyarbeid». Totalt sett viser det seg at produkttester først og fremst er et markedsføringsverktøy som industrien bevisst bruker. For kvalitetsbevisste forbrukere gir de ofte ikke et pålitelig beslutningsgrunnlag, siden høykvalitetsprodukter fra mindre produsenter ofte ikke engang testes.
Våre mangeårige erfaringer med produkttester – for det meste positive – har likevel fått oss til å avstå fra å reklamere med testresultater. I stedet satser vi på åpenhet og grundig informasjon som våre kunder kan forstå.
Sertifikater: En tillitssak uten reell kontroll?
Det samme gjelder sertifikater.
Kriteriene for sertifiseringer er ofte vanskelige for forbrukere å gjennomskue, og til syvende og sist er det et spørsmål om tillit til sertifiseringsorganet. Mange sertifikater baserer seg på at produsenter skal overholde visse standarder – men det mangler ofte regelmessig eller uavhengig kontroll.
Et eksempel: En produsent kan få et økologisk sertifikat for bomull ved å sende inn en prøve til analyse én gang i året. Til syvende og sist må du altså ikke stole på testlaboratoriet, men på produsenten selv. Det samme gjelder for tekstile øko-etiketter: De lover testing for skadelige stoffer, men sier ingenting om produksjonsforhold eller faktisk opprinnelse. Faktisk gjennomgår mange konvensjonelle produkter også tester for skadelige stoffer – noe som viser at ikke alle merker automatisk står for et økologisk feilfritt produkt.
Også her viser erfaringen at sertifikater ofte handler mer om markedsføring enn ekte åpenhet. Derfor satser vi på åpenhet i produktpresentasjon og rådgivning – i stedet for et merke.
Vår egen kvalitetsforpliktelse
For å sikre maksimal åpenhet har vi bevisst valgt andre veier:
- Grunnleggeren av Futonwerk var medinitiativtaker til QuL-foreningen, men har trukket seg tilbake på grunn av etiske uenigheter.
- Vi er medlem av IVN, morsorganisasjonen til GOTS-standarden.
- Våre produkter blir årlig testet og sertifisert av eco Institut Köln.
Det gjeldende sertifikatet finner du under Materialien/Rohstoffe.
Vi er overbevist om at ekte kvalitet ikke defineres av merker eller testresultater, men av ærlig, forståelig informasjon – og produkter som i hverdagen holder det de lover.